Verden går igjennom en kollektiv oppvåkning, men hver og en av oss gjør den personlig via egen kropp og eget sinn. Det er ikke alltid komfortabelt.
Spirituelle kriser er anerkjent i andre kulturer. I vår vestlige verden har vi ingen eller lite kollektiv forståelse, innsikt eller kultur for å ivareta slike oppvåkninger.
Den tradisjonelle psykologien har ofte få verktøy og lite innsikt i slike kriser. Men den transpersonlige psykologien anerkjenner dette fenomenet som en naturlig del av livsreisen for mange mennesker på veien til Selvrealisering.
I psykosyntesen beskriver vi dette som eksistensielle og transpersonlige kriser. Dette er livskriser som alle mennesker i vekst opplever i løpet av livet. Disse krisene er naturlige evolusjonære prosesser og bør sees som en del av vår menneskelige og spirituelle utvikling. Du er ikke nødvendigvis syk, “bare” i en eksistensiell krise.
Det å forstå at dette er en naturlig ting er viktig for å ikke få panikk, mer angst enn nødvendig, eller medisinere bort noe som en autentisk og ekte del av deg selv.
Spirituell oppvåkning er et kjent begrep innen transpersonlig psykologi. Her er en liste med symptomer for spirituell oppvåkning, men ikke utfyllende.
1. Fase: Kriser FORUT for Spirituell oppvåkning
Oppvåkningen
Opplevelse av stadige endringer.
Opplever mye motstand i livet.
Vanskelig for å forholde seg til alle endringer.
En følelse av tap av noe.
Mangel på interesse og gnist.
Ingenting er gledesfylt eller gir mening lenger.
Begynner stille spørsmål til meningen med livet, opprinnelsen av ting – søker nye svar.
Som om livet er blitt ”gammelt” men klorer oss likevel fast.
Kaster seg ut i intensive aktiviteter i søket etter å tilfredsstille en ukjent tørst og sult, stadig mer ”program”.
Livet ”glipper”.
Depressive tanker og følelser.
Tilstanden har likhetstegn med nevroser som borderline og schizofreni.
Kan skape fysiske symptomer som søvnproblemer, nervøsitet og diverse andre som; fordøyelses- og sirkulasjonsproblemer), produksjonsfeil i kjertlene.
Dette er ofte problemene som blir startskuddet for mange å gå inn i "Oppvåkningen".
2. Fase: Kriser FORÅRSAKET av spirituell oppvåkning
Innstrømningen av lys
Eksempel på spirituell tilgang – oppvåkning:
En tilgang på en utvidet sinnstilstand (opplevelse av ekspansjon)
Opplevelsen av å ta imot lys og opphøyet sinnstilstand
Tilstrømning av intens kjærlighet og glede. Euforisk tilstand
Opplevelse av å være i kontakt med alt’et
Disse opplevelsene kan gjøre så de fysiske problemer forsvinner umiddelbart
Men på lik linje kan slike ”infusions” av energi/lys påvirkes nervesystemet og kan bli for sterkt for individet, som igjen kan påkalle følgende:
Personlig kriser kan oppstå når dette lyset eller kjærlighetsfølelsen oversettes ”feil”, basert på en umoden personlighet og tilnærming (umoden mentalt og emosjonelt).
Skape en opphøyet personlighet – fremfor tilstand (Jeg’et blir til en ny delpersonlighet – inspirert av Selvets tilgang og identitet).
Nytt ego – selvbilde basert på en opphøyd tilstand (over andre, ”bedre enn”).
Behov for å ”forkynne” – dele sin innsikt (Ex. Religiøse sekter. Pastor Billy Graham).
Kan skape en driv for å opprette en sekt eller retning i tråd med den ”sannhet” individet har opplevd.
Kan skape et nytt behov for å påvirke andre, makt over andre, behov, ønske om innflytelse”.
Miste fotfeste, ”reality check”.
3. Fase: Reaksjoner på Spirituell oppvåkning:
Fordeler og ulemper med oppvåkningen
Tjenende reaksjoner
Mer balansert personlighet, større personlig trygghet
Nye innsikter
Større evne til problemløsning
Større evne til å stå i endringer og mestre utfordringer
Mer livsnytelse og aksept for livet og dets innhold
Mer ro og tilstedeværelse
Større medmennesklig forståelse og aksept
Større giver evne OG grensesetting
Forståelse av at kjærligheten er universell og alltid tilstede
Begrensende reaksjoner
Mer mental ubalanse og forvirring
Større tvil på alt
Likheter med psykotisk depresjon; melankoli, selvbebreidelse, opplevelse av å være på ”første klasse til helvete”, klandre seg selv for å tro på det uoppnåelige. Selvdestruktive tanker og oppførsel (bitter, sarkastisk), selvstraffelse
Spørsmål til sin egen sannhet og opphav
Stiller enda høyere krav til seg selv og omverdenen
”Hjemlengsel” til noe større, vakrere, mer fredfullt og harmonisk.
I dette scenariet må personen arbeide med sitt JEG og sin evne til å mestre det fysiske og praktiske liv, i større grad enn å søke større mening utenfor seg selv.
Jobben i denne fasen er å integrere innsikter og erfaringer til noe praktisk og levbart.
VIKTIG: Alle transpersonlige prosesser skal balanseres og harmoniseres med det personlige aspektet for å håndtere de innkommende energiene.
Uten tilgang på et modent JEG, vil spirituell søken kunne føre til større psykisk ubalanse, depresjon og mental forvirring.
4. Fase: Prosessen av transformasjon kan inneholde følgende elementer
Transformasjonen gjennom Oppvåkningen
Det er en prøvelse for individet i sin beslutning om å ta et steg nærmere sitt høyeste potensiale og leve det ut. En må nå leve som en har erfart og lærer.
Personen vil kunne oppleve:
Å bli utfordret på å skape de endringer i livet som skal til for å tilpasse sin nye innsikt, ønske og behov.
”Normalt” liv blir uinteressant, uoverkommelig, flat på energi i lange tider.
Finner stadig nye kilder til glede og inspirasjon.
Vender vekk fra gamle mønstre, relasjoner og handlinger som er begrensende.
Alt som minner om selvstraffelse belyses, konfronteres og trenger transformeres.
En overgang fra noe gammelt til noe nytt som enda ikke er definert eller dimensjonert.
Opplevelse av å ha ekspandert men ikke komme ut – igjennom.
Opplevelse av ”å spinne på stedet”.
Oppsummering
Flere av de psykiske og fysiske faktorene i disse fasene er like for de forskjellige fasene. En trent faglig utøver kan være med å differensiere de respektive faser og gi input og veiledning.
Det er en forutsetning å kunne differensiere mellom de psykopatologiske forstyrrelser og de som er skapt av transpersonlige kriser.
En faglig utøver UTEN forståelse for det transpersonlige, vil kunne gjøre stor skade dersom klienten er i en transpersonlig prosess og får en personlig psykosyntese prosess forordnet.
Tilsvarende er det like skadelig å innlede en transpersonlig prosess for en klient som er umoden og trenger en personlig utvikling og tilnærming.
Dette fordrer både teoretisk og praktisk erfaring av utøveren for å behandle hele prosessen. For å kunne veilede sine klienter, vil terapeuten være tjent med og selv ha erfaring fra oppvåkningsprosessen.
"Nettsiden bruker informasjonskapsler. Ved å bruke denne nettsiden, godtar du dette, men du kan lære mer om vår informasjonskapselpolicy og hvordan du kan administrere informasjonskapselvalgene dine her".